Å være en God Ordensbroder i en vanskelig tid
Året 2020 et år menneskeheten nok kommer til å huske en stund. Det startet så fint, og optimismen rådde til tross for at skremmende nyheter nådde oss fra Kina. Men så kom Korona-viruset hit også. I Europa dukket det først opp i Italia og Østerrike, og ble bragt videre til Norge av nordmenn på skiferie. Den 12. mars ble så landet stengt ned, med de strengeste restriksjonene og tiltakene her til lands siden krigens dager. Av de minste konsekvensene dette hadde, var at et Riksting som var planlagt på Voss måtte utsettes på ubestemt tid. Verre var det at foruten usikkerhet om liv og helse skapte restriksjonene usikkerhet om økonomi og sysselsetting i hele samfunnet. Mennesker fikk ikke lenger anledning til å treffes utenfor hjemmet, noen ble isolert eller satt i karantene, noe som igjen har skapt mye ensomhet og depressive tanker. Vel, denne historien kjenner alle.
Ordensarbeidet lærer oss mye om å ta vare på våre Medbrødre, vår familie og våre medmennesker. De lærdommer vi har mottatt burde komme til god nytte i den situasjonen vi alle befinner oss akkurat nå. Familien må selvsagt komme først, men hvor mye gjør vi for våre Medbrødre? Glemmer vi dem i en vanskelig hverdag, eller står våre forpliktelser overfor hverandre som Gode Ordensbrødre fortsatt sentralt i pannebrasken? Dette er nok helt individuelt, men jeg håper svaret på dette for en god del er ja.
I denne tiden vi er inne i nå er det mange som er svært bekymret både for situasjonen slik den er akkurat nå og for fremtiden, også blant Brødre i vår Orden. Det første man selvsagt tenker på når det gjelder en pandemi er helsen. En stor andel av våre Ordensbrødre, og sikkert også deres nærmeste, er blant de som må bli betraktet som å være innenfor risikogruppen for å bli alvorlig syk, dersom de blir smittet. Det er en trussel som alle må ta på rammeste alvor. Ordensbrødre som har vært ute og reist har havnet i 14 dagers beinhard karantene, med store restriksjoner på livsførselen. Om det finnes Brødre i vår Orden som har blitt smittet, har havnet i isolasjon og i verste fall kan ha blitt alvorlig syke har jeg ikke oversikt over. Men statistisk sett er det en god mulighet for det. Isolasjon, karantene og de generelle restriksjonene som er pålagt oss alle vil skape ensomhet hos mange. Noen av oss bor alene, og har dermed liten omgang med andre mennesker i denne tiden. Felles for oss alle er det nok at vi savner Losjemøtene og den trygge, inkluderende og sosiale rammen rundt dem. Når kan vi komme i gang igjen?
Personlig er jeg nok av de som er enda mer bekymret for de økonomiske konsekvensene pandemien på kort og lang sikt vil ha på samfunnet, økonomisk ruin for store og små virksomheter, arbeidsledighet og ødelagt privatøkonomi for den enkelte. Vi vet lite om hvor lenge dette kan komme til å vare, men jeg leste akkurat en artikkel skrevet av anerkjente epidemiologer som mener at vi godt kan komme til å skrive 2022 før ting begynner å komme tilbake til normalen. Hvordan vil samfunnet se ut da? Ikke oppløftende å tenke på, akkurat.
Men hva kan så vi som Gode Ordensbrødre gjøre, for å gjøre perioden som ligger foran oss bedre for våre nærmeste, våre Ordensbrødre og våre medmennesker i alminnelighet? Det første vi må gjøre er å stille opp for dem, slik vår lære foreskriver oss. Det er mulig å holde en tett kontakt med andre, selv med de restriksjoner som er pålagt oss. Ta kontakt med et medmenneske du tror eller vet er ensom og fortvilet. Ring ham, ikke en gang, men jevnlig. Bruk de teknologiske mulighetene vi i dag har til å få en mer personlig kontakt, ved å kunne se hverandre inn i øynene via et kamera og en dataskjerm. Snakk med ham om de utfordringene vi står midt oppe i, og finn ut om – og hvordan du kan hjelpe! Kanskje er det nok hjelp bare med en å støtte seg til rent mentalt. Finn ut om det er noe han konkret trenger hjelp til, og still opp for ham i den grad det er mulig. Kanskje trenger han hjelp til innkjøp eller andre praktiske ting?
Det er viktig at ikke hele Ordenslivet stopper opp for våre Brødre i denne tiden, og at våre edle og gode hensikter havner helt i skyggen av alt annet. Det har kommet fortgang i distribusjonen av gode ord til våre Brødre. Det er noe som burde skjedd for lenge siden tenker nå jeg, men akkurat nå kan gode ord for mange være et kjærkomment avbrekk fra ensomhet, bekymring og dårlige nyheter. Men vi kan gå lenger enn akkurat det. Jeg har allerede nevnt de teknologiske muligheten som de aller fleste nå kan utnytte, være seg på telefon, nettbrett eller PC. Hvis dette blir langvarig og Losjemøter ikke kan avholdes, vil jeg oppfordre Losjene til å arrangere virtuelle Losjemøter på disse mediene. Ikke Losjemøter i ordets rette forstand akkurat, men i alle fall samtalegrupper og studier. Da vil vi få muligheten til å fordype oss i vår Ordens lære, og holde kunnskapen vedlike, selv om vi befinner oss hver for oss uten mulighet for å smitte hverandre. Nok er ikke alle våre Brødre i stand til å delta i noe slikt, men for mange kan det være et veldig godt avbrekk og kunne bøte på noe av lengselen etter Losjen og Losjemøtene.
Gode Ordensbrødre, det er fullt ut mulig å være en God
Ordensbroder også i denne tiden. Grip muligheten, og vær et lys for noen i
denne vanskelige tiden.
Avslutningsvis vil jeg dele noen ord som sier noe om det å være noe for andre:
Mange mennesker vet ikke
hvor viktig det er at de er til.
Mange mennesker vet ikke
hvor godt det er bare å se dem.
Mange mennesker vet ikke
... hvor trøsterikt deres gode smil er.
Mange mennesker vet ikke
hvor mye fattigere vi ville vært uten dem.
Mange mennesker vet ikke
at de er en gave fra himmelen,
de ville visst det,
hvis noen hadde sagt det til dem.
Derfor sier jeg det til deg
nå:
Du er verdifull og unik,
ingen er lik akkurat deg!
Knut Olav Sunde
Storprelat