I disse vanskelige koronatider, som påvirker oss alle, må vi først og fremst skjønne alvoret i det som foregår rundt oss og over hele verden. Vi må hver og en av oss ta nødvendige forholdsregler og ta hensyn til andre mennesker og lytte til de råd vi får fra myndighetene. Det vil skape solidaritet i praksis. Men god kontakt oss i mellom er viktig, via telefon, skype og ikke minst vise at vi alle bryr oss om hverandre.
Mens vi i Norge fortsatt håper at vi har en viss kontroll over koronasmitten og at antallet smittede og døde relativt raskt skal flate ut og kanskje få en nedadgående kurve, registrerer vi at det fortsetter med en dramatisk økning av smittede og døde andre land og i Italia spesielt. Usikkerheten rundt den videre utvikling er derfor både stor og meget ubehagelig. Land etter land stenger ned så godt som all virksomhet, vi blir tatt av vonde tanker og både gamle og unge mister kanskje noe av fremtidshåpet. Men å miste håpet er farlig i seg selv. Håpet er det siste vi må miste. Håpet er en sterk drivkraft og gjør oss offensive og kreative, det vil vi trenge i lang tid fremover.
De fleste av oss har vel en erkjennelse av at i vår moderne tid, med globalisering og uendelige reisemuligheter for folk flest, blir Jorden mindre og mindre, både på godt og på vondt. På vondt slik vi opplever den pågående krisen. La det bli en vekker for oss alle at menneskeheten er langt unna å ha kontroll her på kloden. Vi er fortsatt en del av naturen og naturens lunefulle krefter, og vi kan aldri sikre oss helt mot slike trusler. Det er det viktig at vi alle erkjenner og aksepterer som våre rammer her på Jorden. Vi er alle i samme båt, egentlig en meget liten båt, når alt kommer til alt.
Vi må uansett bevare troen på at vi kommer gjennom også denne krisen. Men forhåpentligvis at vi tar med oss mye lærdom fra en slik periode og ikke minst får større respekt for hverandre og for hvor sårbar vi som mennesker egentlig er. Men også at vi faktisk er i stand til å begrense oss en god del når det gjelder både materielle goder og ressursbruk. Heldigvis har menneskene alltid hatt en stor evne til omstillinger og tilpasninger, så vi vil helt sikkert komme gjennom en slik krise. Så må vi heller ikke glemme alle de mennesker som nå står i striden for oss innen helse, beredskap, varelevering mv. Vær raus med oppmuntring og klapp på skuldra til disse når du har muligheten.
Hold ut kjære Gode Ordensbrødre og vis all den nestekjærlighet dere har mulighet for. Hold kontakten, bevar solidariteten og ha håp om bedre tider!
Jeg legger ved et lite vårdikt i optimismens tegn, selv om maifestene er høyst usikre i år.
Med Broderlig Hilsen
Ivar Sørensen
Storseglbevarer
Vårdikt
En etterlengtet vår står nå for døren,
Om ikke alle er kvitt snømåking og snøen.
Men ikke stress, ta nå en ting av gangen.
Kos dere med våren og fuglesangen.
Mange er nå lei av snøen og skiheisen
Nå går vi tur i sollia og leter etter blåveisen
Hestehoven vil nok også lure seg fram,
langs våte veier og under en veltet pram.
Ta helg og bak en deilig kake
så kan dere gå i hagen og rake.
Selv om det nå er litt sølete og svart,
ryddes det før mai-fest og eplekart.
Om våren spretter vi opp hele gjengen,
nå dovner vi oss ikke lenge i sengen.
Morgenfriske møter vi lyset og solen,
lengter etter shortsen og den lette kjolen.
Ivar Sørensen
